Fuglene og sneipen

Når sneipen forveksles med mat

For en fugl som leter etter mat på bakken, ser en sneip fort ut som noe spiselig. Den er liten, lys og lett å plukke opp. Måker, duer, spurver og andre byfugler beveger seg i akkurat de områdene der det ligger flest sneiper – utenfor utesteder, på torg, i parker og langs strender. Dermed havner sneipen ofte i nebbet på en fugl som tror den har funnet et frø eller en bit mat.

Problemet er dobbelt. For det første kan biter av plastfilter og tobakksrester bli spist, noe som verken gir næring eller er godt for fordøyelsen. For det andre bærer den brukte sneipen med seg giftstoffer som nikotin og tungmetaller, som vi beskriver i artikkelen om giftstoffer fra sigarettsneipen. En liten kropp tåler mindre av slike stoffer enn en stor.

Sneip i reiret

Fugler bruker det de finner i omgivelsene til å bygge reir. I byer og tettbygde strøk betyr det at menneskeskapt materiale – tråd, plast og også sneiper – ofte havner i reirene. Forskere har observert at enkelte fuglearter tar sneiper med inn i reiret, og det finnes ulike teorier om hvorfor, blant annet at stoffer i sneipen kan virke avvisende på visse parasitter.

Men selv om en slik effekt skulle finnes, kommer den med en pris. Sneipene i reiret betyr samtidig at både voksne fugler og unger utsettes for restene av giftstoffene over tid. Det er et godt eksempel på hvordan menneskelig forsøpling vever seg inn i dyrenes hverdag på måter vi sjelden tenker over. Reiret, som skal være det tryggeste stedet, blir en kilde til eksponering.

Ikke bare fugler

Fuglene er de mest synlige ofrene, men de er ikke alene. Sneipen påvirker en rekke dyr, særlig i og ved vann, dit mange sneiper til slutt havner via sluk og avrenning.

• Fisk og vannlevende dyr kan få i seg mikroplast fra oppsmuldrede sneiper, og påvirkes av stoffer som lekker ut i vannet.
• Små pattedyr kan undersøke og tygge på sneiper de finner på bakken.
• Insekter og bunndyr lever tett på der sneipene ligger, og er ofte starten på næringskjeden.
• Kjæledyr som hunder kan bli syke av å få i seg sneiper på tur – nikotin er giftig også for dem.

Poenget er ikke at hver eneste sneip tar livet av et dyr. Poenget er at millioner av sneiper på avveie, hver dag, øker sjansen for at dyr kommer i kontakt med både plast og gift – gjentatte ganger, over hele landet. Selv en liten økt risiko blir betydelig når den ganges opp med så mange dyr og så mange sneiper. Det er derfor sneip er et dyrevelferdstema og ikke bare et estetisk problem.

Fra en enkelt sneip til et mønster

Det som gjør dette vanskelig, er at hvert enkelt tilfelle er nesten usynlig. Vi ser sjelden fuglen som spiser sneipen, og enda sjeldnere følgene av det. Skaden skjer spredt, i det små, og forsvinner i mengden. Men når vi legger sammen alle de små hendelsene – en sneip her, en sneip der, hver dag, i årevis – tegner det seg et mønster av vedvarende belastning på dyrelivet i nettopp de områdene der mennesker ferdes mest.

Dette henger sammen med den større historien om sneip: mengden er enorm, materialet er plast, og innholdet er giftig. For dyrelivet møtes alle tre i det øyeblikket en fugl plukker opp en sneip. Vil du lese mer om helheten, anbefaler vi Er sneipen egentlig et problem? og faktasiden om sneip.

Byfuglene er mest utsatt

Ikke alle fugler er like utsatt for sneip. De som lever tettest på oss, er også de som møter flest sneiper. Måker, duer, kråkefugler og spurver har tilpasset seg livet i byen og finner mye av maten sin der mennesker ferdes – på torg, utenfor spisesteder og langs strandpromenader. Det er nøyaktig de samme stedene der sneipdensiteten er høyest. Dermed blir hverdagen deres full av små, lyse objekter som kan forveksles med frø eller matrester.

For disse artene handler det ikke om ett dramatisk møte med en sneip, men om jevnlig eksponering over tid. En fugl som lever i et bymiljø, kan komme i kontakt med sneiper igjen og igjen gjennom hele livet. Det er denne gjentakelsen, ikke enkelthendelsen, som er bekymringen. Og siden byfuglene ofte er de vi ser mest til og setter pris på i hverdagen, er det en påminnelse om at forsøplingen vår rammer nærmere enn vi tror.

Havet og sjøfuglene

Enda et ledd i historien er sjøfuglene. Fordi mange sneiper til slutt ender i vann via sluk og avrenning, blir de en del av den samlede plastforurensningen i havet. Sjøfugler er blant dyrene som rammes hardest av plast i havet generelt, fordi de leter etter mat på og under vannflaten der plastbiter flyter rundt. Sneipen er én av mange plastkilder her, men den er en av de mest tallrike.

Slik knytter fuglenes historie seg til den store sammenhengen: det som starter som en sneip på et fortau i byen, kan ende som plast i mageinnholdet til en fugl langt ute ved kysten. Avstanden mellom handlingen og konsekvensen er nettopp det som gjør sneipen så lett å ignorere – og så viktig å ta tak i.

Den enkle løsningen

Det gode med denne historien er at den har en enkel slutt. En sneip som havner i en beholder, ender aldri i et fuglenebb eller et reir. Alt som skal til, er at sneipen kastes riktig – og at det finnes et enkelt sted å gjøre det.

• Kast sneipen i askebeger eller søppelkasse, aldri på bakken.
• Ha et lommeaskebeger når du er ute i naturen eller på farten.
• Ta med deg sneipen hjem hvis du ikke finner en beholder.
• Bidra til at det settes ut gode sneipløsninger der folk røyker.

Ballot Bin gjør riktig handling litt gøy ved å la røykeren stemme med sneipen sin. Hver sneip som havner i beholderen, er en sneip som ikke havner i naturen – og et dyr mindre som kommer i kontakt med den.

Les videre

• Giftstoffer fra sigarettsneipen
• Plast i sigarettsneipen
• Er sneipen egentlig et problem?
• Fakta om sneip