Sneip: fakta og tall

Hva er en sneip – og hvorfor teller den?

En sneip er resten av en røykt sigarett: filteret, litt gjenværende tobakk og aske. Den er liten, lett og lett å glemme. Nettopp derfor er sneipen så lett å kaste fra seg – på fortauet, i sandkassen, ned i en sluk eller ut av bilvinduet. Mange tenker ikke på sneipen som søppel i det hele tatt, men som noe som «bare forsvinner». Det gjør den ikke.

Fakta er at sigarettsneipen er blant de aller vanligste avfallstypene som plukkes under strandryddinger og bydelsaksjoner, både i Norge og internasjonalt. Den lille størrelsen skjuler et stort problem: filteret er laget av plast, og på veien ut i naturen tar sneipen med seg en rekke kjemiske stoffer fra tobakken. Kombinasjonen av enormt antall og skadelig innhold er det som gjør sneipen viktig å ta på alvor.

På denne siden samler vi de sentrale tallene og fakta. Vil du gå dypere inn i enkelttemaer, finner du egne artikler under Dykk dypere om blant annet plasten i sneipen og giftstoffene som lekker ut.

Sneip i tall

Tallene er det som gjør problemet konkret. Én sneip på bakken virker ubetydelig. Ganget opp med hvor mange som røykes og kastes hver eneste dag, blir bildet et helt annet.

Tallene over er anslag som ofte brukes i opplysningsarbeid om sneip. Det viktige er ikke desimalene, men størrelsesordenen: vi snakker om millioner av små plastbiter hver dag, der to av tre ikke havner der de skal. Da blir summen fort til flere hundre millioner sneiper i året bare i Norge.

Hvor lang tid bruker en sneip på å brytes ned?

Et av de vanligste spørsmålene om sneip er hvor lang tid den bruker på å brytes ned. Svaret overrasker mange: en sigarettsneip kan bli liggende i naturen i opptil ti til femten år. Grunnen er at filteret ikke er laget av papir eller bomull, slik en del tror, men av celluloseacetat – en type plast.

Plast «forsvinner» ikke på samme måte som organisk materiale. I stedet brytes den langsomt ned til stadig mindre biter. En sneip som ligger ute i sol, vind og regn, går ikke i oppløsning – den smuldrer opp til mikroplast som blir værende i jord, elver og hav. Der kan de minste bitene tas opp av dyr og virvle rundt i næringskjeden i lang tid. Vi går grundigere inn i dette i artikkelen om plast i sigarettsneipen.

Hvorfor er sneipen et miljøproblem?

Sneipen er et miljøproblem av tre grunner som forsterker hverandre: den er tallrik, den er laget av plast, og den bærer med seg giftstoffer.

• Mengden: Millioner av sneiper hver dag betyr at selv en lav «lekkasje» til naturen blir stor i sum.
• Plasten: Filteret av celluloseacetat brytes ned til mikroplast som blir liggende i årevis.
• Giftstoffene: En brukt sneip inneholder rester av nikotin, tungmetaller og andre kjemikalier fra røyken, som kan lekke ut i vann.
• Havet: Sigarettsneipen er blant de mest funne plastproduktene i havet – foran både sugerør og plastposer.
• Dyrelivet: Fugler og andre dyr kan forveksle sneiper med mat, noe vi ser nærmere på i Fuglene og sneipen.

Hver av disse punktene er håndterbare hver for seg. Utfordringen er at de opptrer samtidig, i stort omfang og på steder der sneipen er vanskelig å samle inn igjen når den først har havnet i en sluk eller en strandkant. Derfor er det å hindre at sneipen havner på bakken i utgangspunktet den mest effektive løsningen.

Hva kan gjøres med sneipen?

Den gode nyheten er at sneipproblemet er et av de mest løsbare miljøproblemene vi har, fordi det handler om en enkelt, gjentatt handling: hvor sneipen havner når sigaretten er ferdig. Endrer man den handlingen, forsvinner en stor del av problemet.

Sneipfritt jobber med løsninger som gjør riktig handling enkel og litt gøy. Ballot Bin er et avstemningsaskebeger som lar røykeren «stemme» med sneipen sin på et morsomt spørsmål – en liten nudge som får flere til å kaste sneipen der den skal. Lommeaskebegeret er en tett, luktfri løsning for deg som er på farten og ikke har en søppelkasse i nærheten. Begge deler har samme mål: å gjøre Norge sneipfritt.

Fra fortau til hav: sneipens reise

For å forstå hvorfor sneipen er så vanskelig å bli kvitt, hjelper det å følge veien den tar. Det starter enkelt: en sigarett røykes ferdig, og sneipen slippes på bakken – ofte uten en tanke. På et fortau i byen ser det ut som et lite problem. Men byen er full av sluk og rister, og når det regner, skylles sneipen ned i overvannsnettet.

Overvann er ikke det samme som kloakk som renses. Mange steder føres overvannet mer eller mindre direkte ut i nærmeste bekk, elv eller fjord. Dermed blir sneipen fra fortauet til plast og kjemikalier i vannet – uten at noen egentlig bestemte seg for å forsøple havet. Det er denne «usynlige» transporten som gjør at små sneiper på land ender opp som en stor andel av plasten vi finner i vann.

Underveis skjer to ting samtidig. Filteret smuldrer sakte opp til mikroplast, og stoffene som er fanget i filteret etter røyken – nikotin, tjærerester og tungmetaller – begynner å lekke ut i vannet rundt. En enkelt sneip gjør ikke stor skade alene. Men når millioner tar samme reise hver dag, blir summen betydelig. Nettopp derfor er det å stoppe sneipen ved kilden, før den havner i sluket, den mest virkningsfulle innsatsen vi kan gjøre.

Dykk dypere

Vil du lære mer? Her er artiklene våre om sneip og miljø:

• Dykk dypere – oversikt over alle temaene
• Er sneipen egentlig et problem?
• Plast i sigarettsneipen
• Giftstoffer fra sigarettsneipen
• Fuglene og sneipen
• Tilbake til forsiden