Plast i sigarettsneipen

Hva er sigarettfilteret laget av?

Sigarettfilteret er laget av celluloseacetat. Det er et halvsyntetisk materiale som lages ved å behandle cellulose – i praksis en form for plast. Filteret består av tusenvis av tynne, hvite fibre som er tvunnet tett sammen for å fange opp partikler og stoffer fra røyken. At det ser mykt og «naturlig» ut, gjør at mange feilaktig tror det er bomull eller papir. Materialet er nettopp designet for å se ufarlig ut, men kjemisk sett er det plast.

Rundt 95 % av et vanlig sigarettfilter er celluloseacetat. Resten er papir rundt filteret, lim og eventuelle tilsetninger. Det betyr at når du ser en sneip, ser du i praksis en liten plastgjenstand med litt tobakksrester og aske. Og som all plast oppfører den seg deretter når den havner i naturen.

Hva er plast egentlig laget av?

For å forstå hvorfor dette er et problem, hjelper det å vite hva plast er. Plast er en samlebetegnelse på materialer bygd opp av lange kjeder av molekyler, kalt polymerer. De fleste plasttyper vi kjenner, som i flasker og poser, lages fra olje og gass. Celluloseacetat er litt annerledes, fordi det tar utgangspunkt i cellulose fra planter, men det behandles kjemisk til et plastmateriale med mange av de samme egenskapene: det er slitesterkt, vannavvisende og brytes svært langsomt ned i naturen.

Nettopp det som gjør plast praktisk – at det er holdbart og ikke råtner – er det som gjør plast til et miljøproblem når det havner på avveie. Et materiale som er laget for å vare, forsvinner ikke bare fordi vi er ferdige med det.

Fra sneip til mikroplast

Når en sneip havner i naturen, «forsvinner» den ikke – den brytes ned til stadig mindre biter. Sol, vind, regn og bevegelse river filteret sakte fra hverandre. Fibrene løsner og deles opp i mikroskopiske plastpartikler, det vi kaller mikroplast. En enkelt sneip kan gi fra seg svært mange slike bittesmå fibre.

Mikroplast er problematisk fordi den er nesten umulig å samle inn igjen. Når den først er i jord, elver og hav, blir den værende og kan tas opp av dyr og virvle rundt i næringskjeden. Det er derfor forebygging er så viktig: så lenge sneipen er hel, kan den plukkes opp og kastes riktig. Når den har smuldret opp, er den i praksis tapt i miljøet.

Hvor lang tid tar det?

En sigarettsneip kan bruke opptil ti til femten år på å brytes ned i naturen. Tiden varierer med forhold som temperatur, sollys og om sneipen ligger på land eller i vann. Sammenlignet med andre vanlige avfallstyper er sneipen langt fra det verste, men den er verre enn de fleste tror.

Tallene er anslag og vil variere, men poenget er tydelig: sneipen hører hjemme i plastfamilien, ikke i papirfamilien. Det er derfor den fortjener å behandles som avfall og ikke som noe som «går i jord» av seg selv.

Hvorfor mikroplast er så vanskelig å bli kvitt

Mikroplast er plastbiter mindre enn fem millimeter, og de aller minste er usynlige for det blotte øye. Nettopp størrelsen er problemet. Så lenge en sneip er hel, er den lett å se og lett å plukke opp. Idet den smuldrer opp, sprer den seg i jord, sand og vann på en måte som gjør innsamling praktisk talt umulig. Du kan rydde en strand for hele sneiper, men du kan ikke rydde den for mikroplasten som allerede har løsnet.

I tillegg fungerer mikroplast som en slags transportør. Overflaten kan binde til seg miljøgifter, og de små bitene kan tas opp av dyr som forveksler dem med mat. Slik kan plasten bevege seg oppover i næringskjeden. Dette er grunnen til at fagfolk legger så stor vekt på å hindre at plast havner i naturen i det hele tatt: når den først har blitt til mikroplast, finnes det ingen god måte å hente den inn igjen på. Forebygging er ikke bare det beste alternativet – det er i praksis det eneste som virker.

Hvorfor akkurat sneipen er verstingen

Plastposer og plastflasker får mye oppmerksomhet, og med god grunn. Men i antall er sigarettsneipen i en klasse for seg. Den er blant de aller mest funne enkeltobjektene under strandryddinger både i Norge og internasjonalt, og den er et av de vanligste plastproduktene i havet – foran både sugerør og plastposer. Grunnen er enkel: de fleste kaster ikke en plastflaske på gata, men mange kaster en sneip uten å tenke over det.

Kombinasjonen av lav bevissthet og høyt antall gjør sneipen til et undervurdert plastproblem. Den er liten nok til å bli oversett i debatten, men tallrik nok til å utgjøre en stor del av plasten vi finner igjen i naturen. Derfor fortjener sneipen minst like mye oppmerksomhet som de plastproduktene vi allerede har lært oss å ta på alvor.

Finnes det plastfrie filtre?

Det forskes på og finnes alternativer med filtre laget av mer nedbrytbare materialer, og noen produsenter tilbyr slike. Men de aller fleste sigaretter som selges og røykes i dag, har fortsatt filter av celluloseacetat. I tillegg er det verdt å huske at selv et mer nedbrytbart filter fortsatt inneholder giftstoffer etter bruk, slik vi beskriver i artikkelen om giftstoffer fra sigarettsneipen. Materialet er altså bare halve historien.

Derfor er den mest realistiske og virkningsfulle løsningen i dag ikke å vente på et perfekt filter, men å sørge for at sneipen – uansett materiale – havner i en beholder og ikke på bakken.

Hva kan du gjøre?

Så lenge sneipen holdes hel og samles inn, unngår vi at plasten smuldrer opp i naturen. Det krever bare at det finnes et enkelt sted å gjøre av den.

• Bruk askebeger eller søppelkasse når det finnes.
• Ha et lommeaskebeger når du er på farten og ikke finner en beholder.
• Ikke skyll sneipen ned i sluk eller toalett – da havner plasten rett i vannet.
• Oppfordre arbeidsplasser og utesteder til å sette ut gode sneipløsninger.

Et Ballot Bin gjør det ekstra enkelt ved å gjøre riktig handling litt gøy. Jo flere sneiper som havner i beholderen, desto mindre plast smuldrer opp i naturen.

Les videre

• Giftstoffer fra sigarettsneipen
• Er sneipen egentlig et problem?
• Fuglene og sneipen
• Fakta om sneip